NATURFAG

Varmepumper!

1. Hva er forskjellen på temperatur og varme?
   Forskjellen på temperatur og varme er at varme er øverføring av energi fra en gjenstand med høy temperatur til en gjenstand med lavere temperatur. Mens temperatur er bevegelsesenergien for molekylene i stoffet.
   
   
2. På hvilke to måter kan energi overføres fra ett sted til et annet?
   Energi kan overføres fra et sted til et annet ved hjelp av varme eller arbeid.
   
   
3. Hva må til for at varme skal overføres fra et sted med lav temperatur til et sted med høyere temperatur?
   
   
4. Hvordan kan vi få vann til å koke ved romtemperatur?
5. Hva skjer med en gass når den raskt blir presset sammen?
6. Hvor går det varme ved kondensering?
7. Hva skjer med en gass når trykket i den plutselig avtar?
8. Beskriv hva som skjer i fordamper, kompressor, kondensator og ventil.
9. Hva slags varmepumpe blir brukt som klimaanlegg?
10. Forklar hva vi mener med varmefaktoren for en varmepumpe?
11. Hvilke miljøgevinster kan vi oppnå ved å installere varmepumpe?

Særemne!

Nå har jeg endelig bestemt meg for hvilken oppgave og tema jeg skal ha på fordypningsoppgaven!
Det var ganske vanskelig å bestemme seg ettersom det var så mange oppgaver å velge mellom, og når oppgaven var valgt skulle det jammen velges et tema også.
Siden vi hadde terminprøve i dag, (noe som ikke akkurat gikk strålende) hadde jeg litt tid til å gå inn i tenkeboksen og tenke litt mer over hva jeg ville skrive om.

Og resultatet ble:
Sammenligne 2 bøker, om barn som ufrivillig er knyttet til rus, enten i form av foreldre som er rusmisbrukere, eller andre mennesker som står dem nært. Jeg vil altså jobbe med omsorgssvikt i forhold til rus når barn er involverte.
Så da gjenstår det bare å ta seg en tur på biblioteket og finne noen kjekke bøker som omhandler dette temaet!

NATURFAG

Solenergi!

1. Hvor kommer solenergien fra?

Solens energi kommer fra solens kjerne, hvor det foregår en fusjon med hydrogenkjerner som blir til heliumkjerner.

2. Hvordan er en solfanger bygd opp?

En solfanger er bygd opp av rør som legges i sløyfer, vanligvis brukes det vann eller frostvæske som sirkulerer gjennom rørene. For å få en best mulig effekt benyttes det en form for drivhuseffekt. Det er varmeisolasjon på baksiden.
Platen på fronten som er av glass, gjør at varmestrålingen som reflekteres fra den mørke bakgrunnen blir ikke sluppet ut igjen.
Videre er den bygget slik at væsken som blir varmet opp, vil varme vannet i en varmtvannstank eller et større vannmagasin. Det er gjerne en pumpe som driver væskestrømmen gjennom rørene.
Det er vanlig å bygge dem slik at de gir minst mulig tap av energi til omgivelsene, slik at væsken som er på vei tilbake til solfangeren, blir sendt gjennom en varmeveksler.

3. Hvordan kan vi bruke solenergien til å grille pølser?

Vi kan bruke solenergien til å grille pølser ved å bruke en solovn, som har en krum speilflate som reflekterer de elektromagnetiske strålene til brennpunktet. I dette brennpunktet blir temperaturen så høy at vi kan grille eller koke mat.

4. Hvilke likhetspunkter er det mellom fotosyntesen, en solfanger og en solcelle?
5. Hvordan kan vi vise at solenergi blir omdannet til elektrisk energi?
6. Hva blir solceller brukt til?

SÆREMNE!

Da var tiden kommet for særemne, eller den store fordypningsoppgaven som den også så fint blir kalt. Nå i første omgang skal vi bare finne ut hva vi skal skrive om og så smått begynne å sette oss inn i oppgaven.

Lettere sagt enn gjort. Jeg aner egentlig ikke hva jeg skal skrive om. Eller, jo. På en måte. Har ikke helt bestemt meg, for det står mellom flere valg som kan være spennende å jobbe med. Enten blir det å sammenligne to eller tre bøker som handler om samme tema, hvilket tema har jeg ikke bestemt meg for enda. Ellers blir det å se på det norske språket i en global hverdag, og påvirkning av engelsk innenfor et bestemt tema. Det siste det står mellom, er å sammenligne nyhetssendinger i to forskjellige fjernsynskanaler.
Jeg ønsker å jobbe med en oppgave hvor jeg får lært mye nytt, og som fenger meg slik at jeg får lyst til å jobbe videre med oppgaven.

Da er det bare for meg å gå i tenkeboksen og fortsette å se enda mer på de forskjellige oppgavene slik at jeg får bestemt meg for en snart.

Middelalder og WIKI!

Denne perioden har vi jobbet med wiki og tekster fra middelalderen i norsktimene. Vi har vært inndelt i par og jobbet med forskjellige oppgaver, blant annet å analysere utdrag fra middelaldertekster. Vi analyserte et utdrag fra Snorres kongesaga, om Olav og Erling Skjalgsson.

Slike tekster er etter min mening ganske vanskelige og tunge å lese, og jeg er ikke helt sikker om jeg synes det er veldig nødvendig å kunne analysere og forstå dem godt. Likevel er det greit å ha kjennskap til dem. Ettersom det er tekster som kan fortelle noe om hvordan det sosiale samfunnet og utviklingen i norden foregikk. Gjennom disse tekstene får vi vite noe om hvordan de tenkte og hva som var deres måte å leve på i middelalderen. Viktige verdier som var oppstått allerede da, er på den måten bevart slik at de kan videreformidles og utvikles i senere generasjoner.
Selv om for eksempel Snorres kongesaga er skrevet lenge etter tidsperioden som beskrives, regnes det likevel som en ganske pålitelig kilde. Det er noe av det nærmeste en kommer en skildring av denne tiden.

Til dette temaet skulle vi også lage en wiki. Det skal være en hjelp for å lære og samle informasjon. Jeg synes egentlig ikke det var en oppgave som passet spesielt godt til å bruke wiki som hjelpemiddel. Det endte bare opp med at vi skrev tekstene på vanlig måte, i word og kopierte det over til wikien. Jeg syntes ikke det var spesielt enkelt å komme i gang heller. Det vil nok komme seg etterhvert om vi kommer til å bruke wiki mer. Jeg tror også vi hadde fått mer utbytte av wikien hadde den blitt brukt til mer konkrete og mindre oppgaver.

Bjarte Breiteig

Forfatterbesøk!

I dag har vi hatt en kjempefin avslutning av dagen og uka. Vi fikk besøk av selveste forfatter Bjarte Breiteig, som har gitt ut tre novellesamlinger over sin 11 år lange karriere. Uten helt å være klar over det har jeg jobbet med flere av hans noveller på skolen de siste årene, alle gangene med forskjellige lærere. Det vil vel bare kunne fortelle hvor mange som setter pris på det han skriver, og som ønsker å formidle det videre.
Jeg liker veldig godt det jeg har lest av ham til nå. En sitter igjen med spørsmål og en følelse av å ville lese mer. De novellene jeg har lest til nå, er slike som en fortsetter å tanke på lenge etter en er ferdig å lese. Noe jeg mener at er en viktig faktor for hva som kan definere en god novelle. Det at vi har jobbet med det på skolen gjør dem enda bedre for min del. Da får vi snakket og reflektert rundt novellen slik at den gir enda flere tanker enn den kanskje ville gjort om det var en tilfeldig novelle jeg leste.

Foredraget Breiteig holdt var interessant, spennende og lærerikt. Han hadde en levende måte å formidle på, det ble ikke kjedelig og man kunne merke at han brenner for det han gjør. Han viste oss skriveteknikker, og hans måte å utvikle og ferdigstille sine noveller. En av novellene han har skrevet ble også lest høyt, og brukt som et eksempel når han skulle forklare, samtidig som vi fikk snakket om hva det var den egentlig inneholdt. En kjempe god, men vond novelle.

Håper vi får flere slike besøk igjen :)

ORDSKY !

Mine tanker om norskfaget

Hva er mine tanker om norskfaget dette året? Det lurer jeg også på. Etterhvert som jeg tenker, dukker det stadig opp nye tanker. Det første ordet som dukker opp er slitsomt. Slitsomt fordi vi skal ha mange flere timer med norsk enn det i hvertfall jeg er vandt med. Stress kommer etterpå. Bare tanken på de sene kveldene med skriving som mest sannsynlig kommer til å finne sted, fordi jeg ikke klarer å konsentrere meg på skolen, er stress.
Jada, i år som alle andre år skal jeg forandre på det og bli flinkere. Lettere sagt enn gjort.
Neste ord er lærerikt, tror vi kommer til å lære en hel del. Ting som vi faktisk kan trenge og bruke videre etter at skolen er ferdig. Sosialt er også et ord som kan betegne hva jeg tenker om norskfaget. Det er rom for å snakke og diskutere, gå sammen og jobbe i mindre grupper. Noe som er et stort pluss. Og veldig viktig. Det bør fortsette slik.